Haukeliseter...øhh..

Sånn kan det gå. Marianne og meg hadde planlagt tur fra Haukeliseter-kvanndalen-holmavatn-vassdalseggi-haukeliseter.

Fikk kun med oss Haukeliseter. Vi startet litt skeptisk fra Haukeliseter når vi så all snøen som lå der vi var tenkt oss. Jaja tenkte vi, sikkert ikkje så gale som det ser ut. Vi gikk ca en mil før første hinder kom, en elv som måtte krysses og ingen bro.

Eg prøvde å krysse først, med iskaldt smeltevann opp til knærne vasset eg over for å finne ut at vi måtte krysse en elv til. Marianne kom traskende etter, vi fikk vridd sokkene og tømt skoene for vann men var nå bra kalde på beina. Humøret sank noen hakk men vi fortsatte med friskt mot videre opp Ståvassdalen, vi tenkte bare vi kommer oss over denne fjellryggen så blir det nok bedre. Tanken som slo oss når vi kom opp til toppen var at vi hadde glemt ski. Snø så langt øye kunne se. Vi tok oss en matpause og vi tok en sjefsavgjørelse om å snu, dette fristet ikkje.

Samme elvene måtte selvlagt krysses på veien tilbake. Vi var trøtte og kalde!! Vi gikk noen kilometer tilbake og fant oss en fin plass å slå opp teltet ved ett vann. Neste morgen skinte solen fra skyfri himmel, vi bestemte oss for bare å bli liggende med vannet, fiske litt, lese bok og kose oss. Bade gjorde vi og. Dagen forsvant avgårde, neste dag badet vi, leste ut bøkene våre og startet på veien tilbake til Haukeliseter. Egentlig en fantastisk tur, om ikkje helt som planlagt.